Høyesterettsdom – aksjeeierskap ved skilsmisse – skjevdeling

En sak som egentlig gjelder familierett, men som  også kan være av interesse for bedriftseiere. Kort fortalt dreier det seg om mannens krav om skjevdeling av aksjer i egen virksomhet. Ekteskapet hadde vært kortvarig – 2012 – 2016, og mannen hadde forut for ekteskapet også drevet eget firma. I løpet av perioden partene var gift hadde han imidlertid solgt seg ut av det opprinnelige firmaet og kjøpt seg inn i / startet et nytt. Mannens krav om skjevdeling førte ikke frem, og verdiene måtte likedeles. 

Dommen er avsagt av Høyesterett den 10. september 2020. 

Kort historikk (fra ingressen til høyesterettsdommen)

Ved ekteskapets inngåelse var ektefellen, som aksjonær og ledende ansatt i et selskap, engasjert i tjenesteytende virksomhet. Ektefellen solgte under ekteskapet sine aksjer i selskapet og etablerte sammen med andre en ny selskapsstruktur som overtok og videreførte den virksomheten som ektefellen hadde vært ansvarlig for i det selskapet han trådte ut av.

Basert på en konkret vurdering av forholdene i saken kom Høyesterett til at ektefellens aksjer i den nye selskapsstrukturen ikke klart kunne føres tilbake til aksjene i det selskapet ektefellen solgte seg ut av, eller til andre skjevdelingsmidler. Vilkårene for skjevdeling etter ekteskapsloven § 59 første ledd var følgelig ikke oppfylt.

Mine bemerkninger

Av sakens faktum fremgår det at selskapets verdi hadde steget betraktelig i løpet av perioden for ekteskapet. Selskapet (eg. selskapene)  – som drev med artistmanagement og musikkutgivelser – hadde fått inn en lukrativ artist og dette var hovedgrunnen til verdiøkningen. Slik loven er å forstå, – samt slik jeg oppfatter Høyesterett, er det liten tvil om at dersom dette hadde skjedd i det selskapet mannen hadde med seg inn i ekteskapet, ville han også utvilsomt kunne krevd – og fått medhold i – skjevdeling. Jeg ser derfor en viss urimelighet i at det ettersom det er den samme virksomheten som er videreført plutselig skulle gjenstand for likedeling bare fordi man velger å organisere denne i en annen juridisk enhet. Men slik er altså loven, og dommen er korrekt. 

Det andre som er verdt å merke seg er Høyesteretts uttrykkelige utsagn (som også er sikker juss) om at “ at verdien knyttet til en ektefelles evne til å skape inntekter som en funksjon av vedkommendes arbeidskraft, kompetanse, profesjonelle nettverk, omdømme mv. – i næringssammenheng ofte kalt «personlig goodwill» – ikke i seg selv utgjør «formue» eller «midler» slik disse uttrykkene er benyttet i blant annet ekteskapsloven § 59 første ledd. Først når en ektefelle faktisk opptjener inntekt – for eksempel i form av lønn for utført arbeid – oppstår det formue. “ og som en følge av dette at “dette innebærer at man ved verdsettelsen av en virksomhet eller et selskap ved skifte må se bort fra verdi som er knyttet til en ektefelles personlige goodwill. “ Med andre ord vil ikke de potensielle fremtidige inntektene som ligger i ektefellens inntektsmuligheter som følge av egen “personlig goodwill” trekkes inn i et likedelingskrav. 

Men, summa summarum, ser man her hvor viktig det er – for den som vil beskytte sine verdier å opprette ektepakt. Det er aldri for sent å gjøre det. Slik kan man lage både før ekteskapet inngås og mens man er gift.