Høyesterettsdom – Vern av minoritetsaksjonærer

I dom av 13. oktober 2020 behandler Høyesterett spørsmål som går på en minorietsaksjonærs vern i konsernforhold. 

I korte trekk gikk faktum ut på at virksomhet i et datterselskap ble overført fra et datterselskap til et annet uten at det ble betalt vederlag for dette. Det datterselskapet virksomheten ble overført til var heleid av morselskapet, mens i det datterselskapet som ble “tappet” også var en minoritetsaksjonær (som eide 20% av aksjene). 

I korte trekk gikk tvisten ut på at minoritetsaksjonæren mente at overføringen av virksomheten mellom datterselskapene var i strid med aksjelovens regler om vern av minoritetsaksjonærer og brudd på det ulovfestede lojalitetsprinsipp i aksjonærforhold. Lagmannsretten hadde kommet til at overdragelsen var saklig begrunnet, og at reglene om erstatningsplikt således ikke kunne anvendes. 

Dette var Høyesterett ikke enig i. I forbindelse med gjennomgangen uttaler retten: “Det må derfor vurderes om enkelttransaksjonene, som hver for seg kan fremstå som forretningsmessige velbegrunnede, likevel samlet sett utgjør et brudd på aksjelovens regler om minoritetsvern og den ulovfestede lojalitetsplikten. “

Vår øverste domstol går altså rett på kjernen i saken om at det er totaliteten i selve overdragelsen som betyr noe, og konkluderer som følger:

Etter mitt syn er det indikasjoner på at morselskapets vederlagsfrie overføring av virksomheten i datterselskap 1 (det med minoritetsakjsonær) til datterselskap 2, støter an mot prinsippet i aksjeloven § 3-9. Dette går jeg imidlertid ikke nærmere inn på, fordi jeg under enhver omstendighet mener at morselskapets handlinger, når de ses i lys av de samlede disposisjonene i konsernet, medfører at morselskapet opptrådte i strid med de ulovfestede lojalitetsforpliktelser selskapet hadde som hovedeier i datterselskap 1. Måten datterselskap 1 virksomhet ble nedlagt på, sett i sammenheng med at virksomheten umiddelbart videreføres som før i et søsterselskap, utgjør etter min mening en illojal tilsidesettelse av datterselskap 1s  interesser.

Altså: 
Man skal være varsom i forhold til illojal behandling av minoritetsaksjonærer selv om man – rent formelt – er i posisjon til å foreta forretningsmessige disposisjoner som – hver for seg – kan synes adekvate.