For å si det med det samme. «Opprydding» etter noens bortgang er ikke i nærheten det samme i Spania som i Norge. Hovedgrunnen (tror jeg) er at vi i Norge har mye større tillit mellom borgere og myndigheter enn her. I Norge har vi også (mener jeg) et betydelig bedre regelverk som gjør at prosessen går enklere og raskere.

Men, når man ikke kan påvirke slik det bør være, får en forholde seg til reglene slik de er. Jeg begynner nå å få ganske mye erfaring – både fra private boer og (i Norge) offentlige skifter. Særlig det sistnevnte er det vanskelig å få myndighetene her til å forstå noe av. At en norsk advokat oppnevnes (som bostyrer) av norske myndigheter (tingretten) til å ha alle rettigheter over avdødes eiendeler og forpliktelser er noe man ikke uten videre vil forholde seg til. Ikke desto mindre har det (dog etter en del tid) gått i orden og sakene har blitt løst.

Legger ved et lite «skrytebilde» fra et brev jeg fikk fra en norsk bostyrer (referanse kan gis på forespørsel).