Likebehandling ved utleie av  arbeidstakere – bonus er lønn – Høyesterettsdom

Arbeidsmiljøloven § 14-12 a fastsetter bemanningsforetakets plikt til å sørge for at innleide arbeidstakere har minst de samme rettigheter (goder) som de fast ansatte i bedriften de arbeider. 

Den 2. november 2020 avsa Høyesterett dom der 2 innleide arbeidstakere fikk medhold i at de skulle ha rett på godtgjørelse tilsvarende bonusprogrammet i den bedriften de var leid ut til. 

Ettersom det følger direkte av loven at innleide arbeidstakere har rett til de minst de samme lønnsvilkår, var spørsmålet Høyesterett skulle prøve om bonusutbetalinger i dette tilfellet skulle omfattes av “lønnsbegrepet” (jfr. aml. § 14-12 a, 1. ledd bokstav f).

Høyesterett kom til at bonus var å betrakte som vederlag for arbeid; m.a.o. lik lønn. Domstolen listet opp forskjellige tolkningsmomenter som ordlyd, betydningen av EUs vikarbyrådirektiv, formål, forarbeider, annen rettspraksis og reelle hensyn, og mente at disse oppsummert trakk i retning av at bonusutbetalingen var å anse som lønn og derfor måtte omfattes av arbeidstakerens rett til likebehandling. 

Uten at det nødvendigvis har betydning for utfallet i saken, velger også retten å “minne om” det solidaransvar virksomheten som leier inn personell har som  selvskyldnerkausjonist for utbetaling av lønn, feriepenger og eventuell annen godtgjøring etter kravet om likebehandling i § 14-12 a.